svare

Betydning og eksempler

1. verb

   Gi et muntlig, skriftlig eller kroppslig svar på et spørsmål eller en henvendelse.

   • Hun svarte skriftlig på henvendelsen dagen etter.

2. verb

   Si imot eller ta til gjenmæle når noen tiltaler eller irettesetter en.

   • Barnet fikk beskjed om ikke å svare de voksne.

3. verb

   Gi gjenlyd når noen roper eller lager en lyd.

   • Bergveggen svarte da hun ropte.

4. verb

   Reagere på noe eller bli påvirket av det.

   • Motoren svarte raskt da hun trykket på gasspedalen.

5. verb

   Gå til mottrekk ved å møte en handling eller utfordring med en motreaksjon.

   • Da rivalen satte inn et utbrudd, svarte syklisten med sitt eget angrep.

6. verb

   Måtte stå til regnskap for noe eller gjøre rede for det.

   • Hun måtte svare for beslutningen overfor styret.

7. verb

   Betale skatt.

   • Hun svarte skatt av inntekten sin.

8. verb

   Stemme overens med eller falle sammen med noe.

   • Det endelige resultatet svarte ikke til forventningene hennes.

9. adjektiv

   Svær eller fæl; brukt som adverb.

   • Det ble svare til bråk da naboene kom på besøk.

Bøyning av svare

verb · infinitiv

svare

verb · presens

svarer

verb · infinitiv, passiv

svares

verb · presens, passiv

svares

verb · preteritum

svarte

verb · perfektum partisipp

svart

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

svart

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

svart

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

svarte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

svarte

verb · adjektiv, presens partisipp

svarende

verb · imperativ

svar

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

svare

positiv, flertall

svare

positiv, bestemt, entall

svare

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

svare

Ordform

svarere

ubestemt

svarest

bestemt

svareste

Oppdatert 2026-10-13.