svarer

Denne ordformen har flere mulige opphav: svarer og svare. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av svarer

substantiv
Person eller apparat som svarer på et spørsmål eller en henvendelse.
- En svarer tok imot telefonhenvendelsen mens resten av kontoret var opptatt.

svarer er en bøyningsform av svare.

verb · presens
Gi et muntlig, skriftlig eller kroppslig svar på et spørsmål eller en henvendelse.
- Hun svarte skriftlig på henvendelsen dagen etter.
verb · presens
Si imot eller ta til gjenmæle når noen tiltaler eller irettesetter en.
- Barnet fikk beskjed om ikke å svare de voksne.
verb · presens
Gi gjenlyd når noen roper eller lager en lyd.
- Bergveggen svarte da hun ropte.
verb · presens
Reagere på noe eller bli påvirket av det.
- Motoren svarte raskt da hun trykket på gasspedalen.
verb · presens
Gå til mottrekk ved å møte en handling eller utfordring med en motreaksjon.
- Da rivalen satte inn et utbrudd, svarte syklisten med sitt eget angrep.
verb · presens
Måtte stå til regnskap for noe eller gjøre rede for det.
- Hun måtte svare for beslutningen overfor styret.
verb · presens
Betale skatt.
- Hun svarte skatt av inntekten sin.
verb · presens
Stemme overens med eller falle sammen med noe.
- Det endelige resultatet svarte ikke til forventningene hennes.

verb · infinitiv: svare
verb · presens: svarer
verb · infinitiv, passiv: svares
verb · presens, passiv: svares
verb · preteritum: svarte
verb · perfektum partisipp: svart
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: svart
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: svart
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: svarte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: svarte
verb · adjektiv, presens partisipp: svarende
verb · imperativ: svar

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «svarer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.