
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Sveklinger ble utestengt fra arrangementet.
Sveklinger er mennesker som mangler moral.
De er sveklinger.
Substantiv
Grunnform: svekling
Sveklingene ble utestengt fra arrangementet.
Sveklingen ble utestengt fra arrangementet.
Sveklinger ble utestengt fra arrangementet.
En svekling ble utestengt fra arrangementet.
Sveklinger er mennesker som mangler moral.
En svekling er en person som er svak i moralsk forstand.
Sveklingen ble avslørt.
Han er en svekling.
Sveklingene ble straffet.
De er sveklinger.

















