svelge
Betydning og eksempler
verb
Ved en muskelbevegelse i svelget føre mat, drikke eller lignende ned i spiserøret.
- Hun svelget maten før hun tok en slurk vann.
verb
Holde igjen en følelsesreaksjon, særlig gråt.
- Hun svelget gråten og fortsatte å snakke.
verb
I overført betydning bite i seg noe ubehagelig eller finne seg i det.
- Han måtte svelge ydmykelsen etter å ha tapt diskusjonen.
verb
Brukt som adjektiv om noe som virker gapende eller bunnløst.
- Et svelgende dyp åpnet seg foran dem.
Bøyning av svelge
- verb · infinitiv
- svelge
- verb · presens
- svelger
- verb · infinitiv, passiv
- svelges
- verb · presens, passiv
- svelges
- verb · preteritum
- svelga / svelget
- verb · perfektum partisipp
- svelga / svelget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- svelga / svelget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- svelga / svelget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- svelga / svelgete / svelgede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- svelga / svelgete / svelgede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- svelgende
- verb · imperativ
- svelg
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «svelge». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.