tøys

Denne ordformen har flere mulige opphav: tøys og tøyse. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tøys

1. substantiv

   Noe som er meningsløst eller ikke til å ta alvorlig.

   • Det var bare tøys at katten kunne åpne døra selv.

Bøyning av tøys

entall, ubestemt

tøys

entall, bestemt

tøyset

flertall, ubestemt

tøys

flertall, bestemt

tøysa / tøysene

tøys er en bøyningsform av tøyse.

Betydninger av tøyse

1. verb · imperativ

   Lage leven og fjase, tulle eller spøke, ofte sammen med andre.

   • Barna tøyset og lo mens de bygde en hytte av puter.

2. verb · imperativ

   Gjøre eller si noe dumt eller useriøst.

   • Du må følge oppskriften og ikke tøyse med målene.

Bøyning av tøyse

verb · infinitiv

tøyse

verb · presens

tøyser

verb · infinitiv, passiv

tøyses

verb · presens, passiv

tøyses

verb · preteritum

tøysa / tøyset / tøyste

verb · perfektum partisipp

tøysa / tøyset / tøyst

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

tøysa / tøyset / tøyst

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

tøysa / tøyset / tøyst

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

tøysa / tøysete / tøyste / tøysede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

tøysa / tøysete / tøyste / tøysede

verb · adjektiv, presens partisipp

tøysende

verb · imperativ

tøys

Oppdatert 2026-10-14.