tøyse
Betydning og eksempler
verb
Lage leven og fjase, tulle eller spøke, ofte sammen med andre.
- Barna tøyset og lo mens de bygde en hytte av puter.
verb
Gjøre eller si noe dumt eller useriøst.
- Du må følge oppskriften og ikke tøyse med målene.
substantiv
En tøysete person; en som oppfører seg fjollete.
- Han kalte seg selv en tøyse da han tok på seg hatten bak fram.
Bøyning av tøyse
- verb · infinitiv
- tøyse
- verb · presens
- tøyser
- verb · infinitiv, passiv
- tøyses
- verb · presens, passiv
- tøyses
- verb · preteritum
- tøysa / tøyset / tøyste
- verb · perfektum partisipp
- tøysa / tøyset / tøyst
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tøysa / tøyset / tøyst
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tøysa / tøyset / tøyst
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tøysa / tøysete / tøyste / tøysede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tøysa / tøysete / tøyste / tøysede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tøysende
- verb · imperativ
- tøys
- entall, ubestemt
- tøyse
- entall, bestemt
- tøysa / tøysen
- flertall, ubestemt
- tøyser
- flertall, bestemt
- tøysene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tøyse». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.