tøyset

Denne ordformen har flere mulige opphav: tøyset og tøys og tøyse. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av tøyset

adjektiv
Som gjerne tøyser og spøker, ofte på en fjollete eller fjasete måte.
- Barna ble tøysete da de begynte å tulle og le sammen.
adjektiv
Fjollete eller meningsløst, slik at det virker som tøys.
- Hun avviste den tøysete påstanden som helt urimelig.

tøyset er en bøyningsform av tøys.

substantiv · entall, bestemt
Noe som er meningsløst eller ikke til å ta alvorlig.
- Det var bare tøys at katten kunne åpne døra selv.

tøyset er en bøyningsform av tøyse.

verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Lage leven og fjase, tulle eller spøke, ofte sammen med andre.
- Barna tøyset og lo mens de bygde en hytte av puter.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Gjøre eller si noe dumt eller useriøst.
- Du må følge oppskriften og ikke tøyse med målene.

verb · infinitiv: tøyse
verb · presens: tøyser
verb · infinitiv, passiv: tøyses
verb · presens, passiv: tøyses
verb · preteritum: tøysa / tøyset / tøyste
verb · perfektum partisipp: tøysa / tøyset / tøyst
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: tøysa / tøyset / tøyst
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: tøysa / tøyset / tøyst
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: tøysa / tøysete / tøyste / tøysede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: tøysa / tøysete / tøyste / tøysede
verb · adjektiv, presens partisipp: tøysende
verb · imperativ: tøys

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tøyset». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.