topp
Denne ordformen har flere mulige opphav: topp og toppe. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av topp
substantiv
Den øverste delen av noe, ofte med rund eller spiss form.
- Stjernen satt fast i toppen av treet.
substantiv
En samling hår eller fjær på hodet til et menneske eller dyr.
- Hun satte håret opp i en topp før hun begynte å arbeide.
substantiv
Klesplagg for kvinner som dekker overkroppen.
- Hun tok på seg en lett topp før hun gikk ut.
substantiv
Hode, særlig brukt i uttrykk om tankeevne eller forstand.
- Etter den lange dagen var han helt ør i toppen.
substantiv
Det øverste sjiktet i en rangering eller et hierarki.
- Toppene i organisasjonen møttes for å diskutere planene.
substantiv
Det høyeste nivået eller punktet av noe; et høydepunkt eller et maksimum.
- Besøkstallet nådde en topp før det begynte å synke.
substantiv
Maksimalt; høyst, brukt som adverb i bestemt form entall.
- Det var toppen tre ledige plasser i bilen.
adjektiv
Av beste sort eller på høyeste nivå; maksimal.
- De fikk topp service på hotellet.
Bøyning av topp
- entall, ubestemt
- topp
- entall, bestemt
- toppen
- flertall, ubestemt
- topper
- flertall, bestemt
- toppene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- topp
- positiv, flertall
- topp
- positiv, bestemt, entall
- topp
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- topp
topp er en bøyningsform av toppe.
Betydninger av toppe
verb · imperativ
ligge øverst på en rangert liste eller ha den høyeste plasseringen i en konkurranse eller oversikt.
- Laget topper tabellen etter å ha vunnet de siste kampene.
verb · imperativ
overgå eller slå noen eller noe, eller være bedre enn det.
- Hun trodde ikke at den nye forestillingen kunne toppe fjorårets suksess.
verb · imperativ
legge noe oppå eller øverst på noe annet, ofte som pynt eller topping.
- Han topper desserten med hakkede nøtter.
verb · imperativ
utvikle en topp eller aks, særlig om planter.
- Planten topper seg med små blomster om sommeren.
verb · imperativ
fjerne eller hogge av den øverste delen av noe, særlig et tre.
- De måtte toppe treet for å få det under strømledningene.
Bøyning av toppe
- verb · infinitiv
- toppe
- verb · presens
- topper
- verb · infinitiv, passiv
- toppes
- verb · presens, passiv
- toppes
- verb · preteritum
- toppa / toppet
- verb · perfektum partisipp
- toppa / toppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- toppa / toppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- toppa / toppet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- toppa / toppete / toppede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- toppa / toppete / toppede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- toppende
- verb · imperativ
- topp
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «topp». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.