toppen

toppen er en bøyningsform av topp.

Betydning og eksempler

substantiv · entall, bestemt
Den øverste delen av noe, ofte med rund eller spiss form.
- Stjernen satt fast i toppen av treet.
substantiv · entall, bestemt
En samling hår eller fjær på hodet til et menneske eller dyr.
- Hun satte håret opp i en topp før hun begynte å arbeide.
substantiv · entall, bestemt
Klesplagg for kvinner som dekker overkroppen.
- Hun tok på seg en lett topp før hun gikk ut.
substantiv · entall, bestemt
Hode, særlig brukt i uttrykk om tankeevne eller forstand.
- Etter den lange dagen var han helt ør i toppen.
substantiv · entall, bestemt
Det øverste sjiktet i en rangering eller et hierarki.
- Toppene i organisasjonen møttes for å diskutere planene.
substantiv · entall, bestemt
Det høyeste nivået eller punktet av noe; et høydepunkt eller et maksimum.
- Besøkstallet nådde en topp før det begynte å synke.
substantiv · entall, bestemt
Maksimalt; høyst, brukt som adverb i bestemt form entall.
- Det var toppen tre ledige plasser i bilen.

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «toppen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.