topper

Denne ordformen har flere mulige opphav: topp og toppe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

topper er en bøyningsform av topp.

Betydninger av topp

substantiv · flertall, ubestemt
Den øverste delen av noe, ofte med rund eller spiss form.
- Stjernen satt fast i toppen av treet.
substantiv · flertall, ubestemt
En samling hår eller fjær på hodet til et menneske eller dyr.
- Hun satte håret opp i en topp før hun begynte å arbeide.
substantiv · flertall, ubestemt
Klesplagg for kvinner som dekker overkroppen.
- Hun tok på seg en lett topp før hun gikk ut.
substantiv · flertall, ubestemt
Hode, særlig brukt i uttrykk om tankeevne eller forstand.
- Etter den lange dagen var han helt ør i toppen.
substantiv · flertall, ubestemt
Det øverste sjiktet i en rangering eller et hierarki.
- Toppene i organisasjonen møttes for å diskutere planene.
substantiv · flertall, ubestemt
Det høyeste nivået eller punktet av noe; et høydepunkt eller et maksimum.
- Besøkstallet nådde en topp før det begynte å synke.
substantiv · flertall, ubestemt
Maksimalt; høyst, brukt som adverb i bestemt form entall.
- Det var toppen tre ledige plasser i bilen.

topper er en bøyningsform av toppe.

verb · presens
ligge øverst på en rangert liste eller ha den høyeste plasseringen i en konkurranse eller oversikt.
- Laget topper tabellen etter å ha vunnet de siste kampene.
verb · presens
overgå eller slå noen eller noe, eller være bedre enn det.
- Hun trodde ikke at den nye forestillingen kunne toppe fjorårets suksess.
verb · presens
legge noe oppå eller øverst på noe annet, ofte som pynt eller topping.
- Han topper desserten med hakkede nøtter.
verb · presens
utvikle en topp eller aks, særlig om planter.
- Planten topper seg med små blomster om sommeren.
verb · presens
fjerne eller hogge av den øverste delen av noe, særlig et tre.
- De måtte toppe treet for å få det under strømledningene.

verb · infinitiv: toppe
verb · presens: topper
verb · infinitiv, passiv: toppes
verb · presens, passiv: toppes
verb · preteritum: toppa / toppet
verb · perfektum partisipp: toppa / toppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: toppa / toppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: toppa / toppet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: toppa / toppete / toppede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: toppa / toppete / toppede
verb · adjektiv, presens partisipp: toppende
verb · imperativ: topp

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «topper». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.