Ordliste > t > troende
troenden
Substantiv i bestemt form, entall.
Troenden har rett til å utøve sin tro.
Den troenden som hadde vært på pilegrimsreise.
Substantiv
Grunnform: troende
- En som har tro eller tilhørighet til en bestemt religion eller livssyn. En troende kan være en person som har en sterk tro på en bestemt gud eller en bestemt religiøs lære.
Han er en troende person.
De er troende mennesker.
Troenden har rett til å utøve sin tro.
Troendene samles i kirken hver søndag.
De troendene som hadde samlet seg i kirken.
Den troenden som hadde vært på pilegrimsreise.
Mange troende hadde møtt opp på møtet.
En troende hadde sagt at han hadde sett et mirakel.
