
Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun hadde en uforskrankthet som gjorde henne til en god leder.
Substantiv
Grunnform: uforskrankthet
Hun hadde en uforskrankthet som gjorde henne til en god leder.
Uforskranktheten hennes var en stor styrke.
De hadde flere uforskranktheter som gjorde dem til gode ledere.
Uforskrankthetene deres var en stor styrke.

















