
Grunnform av adjektiv.
Han er uhjelpelig.
Han følte seg uhjelpelig i den vanskelige situasjonen.
Adjektiv
Grunnform: uhjelpelig
Han er uhjelpelig.
Hun er mer uhjelpelig enn ham.
Dette er det mest uhjelpelige øyeblikket i livet mitt.
Han følte seg uhjelpelig i den vanskelige situasjonen.
Hun var mer uhjelpelig enn noen andre i klassen.
Dette var den mest uhjelpelige oppgaven jeg noen gang hadde fått.
















