uren
Denne ordformen har flere mulige opphav: uren og ur. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av uren
adjektiv
Skitten eller tilsølt, altså ikke ren.
- Etter arbeidet hadde hun urene hender.
adjektiv
Ujevn, uklar eller grumsete; også brukt om noe som er oppblandet eller inneholder feil. Som adverb beskriver det en handling som utføres på en ujevn eller uklar måte.
- Elevene sang urent da de ikke traff tonene sammen.
adjektiv
Ikke korrekt eller i strid med regler eller lov; kan også beskrive noe sjofelt.
- Laget ble straffet for å ha brukt urene metoder i konkurransen.
adjektiv
Som strir mot god skikk eller moral; usømmelig eller slibrig.
- Han skammet seg over de urene tankene sine.
adjektiv
I religion: regnet som syndig, uverdig eller besmittet, og derfor farlig eller noe en må holde seg helt borte fra.
- I fortellingen måtte de holde seg unna maten fordi den ble regnet som uren.
Bøyning av uren
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- uren
- positiv, flertall
- urene
- positiv, bestemt, entall
- urene
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- urent
- Ordform
- urenere
- ubestemt
- urenest
- bestemt
- ureneste
uren er en bøyningsform av ur.
Betydninger av ur
substantiv · entall, bestemt
En ur er en haug eller skråning av større og mindre steiner, dannet av stein som har falt fra isbreer eller løsnet ved forvitring og ras.
- Stien gikk bratt opp gjennom ura av løse steiner.
Bøyning av ur
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uren». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.