urene

Denne ordformen har flere mulige opphav: ur og uren. Betydningen avhenger av sammenhengen.

urene er en bøyningsform av ur.

Betydninger av ur

substantiv · flertall, bestemt
En ur er en haug eller skråning av større og mindre steiner, dannet av stein som har falt fra isbreer eller løsnet ved forvitring og ras.
- Stien gikk bratt opp gjennom ura av løse steiner.
substantiv · flertall, bestemt
Et ur er et apparat eller en mekanisme som viser tiden på døgnet; ordet brukes her som etterledd i sammensetninger.
- Hun stilte vekkeruret før hun la seg.

urene er en bøyningsform av uren.

adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Skitten eller tilsølt, altså ikke ren.
- Etter arbeidet hadde hun urene hender.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Ujevn, uklar eller grumsete; også brukt om noe som er oppblandet eller inneholder feil. Som adverb beskriver det en handling som utføres på en ujevn eller uklar måte.
- Elevene sang urent da de ikke traff tonene sammen.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Ikke korrekt eller i strid med regler eller lov; kan også beskrive noe sjofelt.
- Laget ble straffet for å ha brukt urene metoder i konkurransen.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Som strir mot god skikk eller moral; usømmelig eller slibrig.
- Han skammet seg over de urene tankene sine.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
I religion: regnet som syndig, uverdig eller besmittet, og derfor farlig eller noe en må holde seg helt borte fra.
- I fortellingen måtte de holde seg unna maten fordi den ble regnet som uren.

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «urene». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.