urent

urent er en bøyningsform av uren.

Betydning og eksempler

1. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Skitten eller tilsølt, altså ikke ren.

   • Etter arbeidet hadde hun urene hender.

2. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Ujevn, uklar eller grumsete; også brukt om noe som er oppblandet eller inneholder feil. Som adverb beskriver det en handling som utføres på en ujevn eller uklar måte.

   • Elevene sang urent da de ikke traff tonene sammen.

3. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Ikke korrekt eller i strid med regler eller lov; kan også beskrive noe sjofelt.

   • Laget ble straffet for å ha brukt urene metoder i konkurransen.

4. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Som strir mot god skikk eller moral; usømmelig eller slibrig.

   • Han skammet seg over de urene tankene sine.

5. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   I religion: regnet som syndig, uverdig eller besmittet, og derfor farlig eller noe en må holde seg helt borte fra.

   • I fortellingen måtte de holde seg unna maten fordi den ble regnet som uren.

Bøyning av uren

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

uren

positiv, flertall

urene

positiv, bestemt, entall

urene

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

urent

Ordform

urenere

ubestemt

urenest

bestemt

ureneste

Oppdatert 2026-10-14.