uroe
Betydning og eksempler
verb
Avbryte noens fred eller stillhet, for eksempel ved å vekke eller forstyrre dem.
- Ikke uro barnet mens det sover.
verb
Få noen til å kjenne angst eller bekymring, eller selv kjenne slik uro for noe.
- Usikkerheten om framtiden uroet henne.
Bøyning av uroe
- verb · infinitiv
- uroe
- verb · presens
- uroer
- verb · infinitiv, passiv
- uroes
- verb · presens, passiv
- uroes
- verb · preteritum
- uroa / uroet / urodde
- verb · perfektum partisipp
- uroa / uroet / urodd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- uroa / uroet / urodd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- uroa / uroet / urodd
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- uroa / uroete / urodde / uroede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- uroa / uroete / urodde / uroede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- uroende
- verb · imperativ
- uro
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uroe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.