uroa

Denne ordformen har flere mulige opphav: uro og uroe. Betydningen avhenger av sammenhengen.

uroa er en bøyningsform av uro.

Betydninger av uro

1. substantiv · entall, bestemt

   Bevegelse eller liv som gjør at det ikke er helt stille eller rolig.

   • Vinden skapte uro på havet.

2. substantiv · entall, bestemt

   Bråk, larm eller leven som forstyrrer roen og stillheten.

   • Elevene laget uro i klassen mens læreren prøvde å undervise.

3. substantiv · entall, bestemt

   En følelse av bekymring, engstelse, misnøye eller rastløshet.

   • Hun kjente uro for hvordan det skulle gå med jobben.

4. substantiv · entall, bestemt

   En spent politisk eller sosial situasjon, preget av konflikt, opprør eller motsetninger.

   • Det var politisk uro i landet etter at regjeringen ble avsatt.

5. substantiv · entall, bestemt

   Mild, murrende smerte.

   • Etter løpet kjente han uro i leggmusklene.

6. substantiv · entall, bestemt

   Et hjul i et urverk som svinger fram og tilbake og regulerer gangen.

   • Urmakerens uro var skadet, så klokken gikk ujevnt.

7. substantiv · entall, bestemt

   En hengende leke eller pynt med deler som beveges av et luftdrag eller en innebygd motor, og som kan lage lyd.

   • En uro med små figurer hang over barnesengen og snurret i trekken.

Bøyning av uro

entall, ubestemt

uro

entall, bestemt

uroa / uroen

flertall, ubestemt

uroer

flertall, bestemt

uroene

uroa er en bøyningsform av uroe.

Betydninger av uroe

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Avbryte noens fred eller stillhet, for eksempel ved å vekke eller forstyrre dem.

   • Ikke uro barnet mens det sover.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Få noen til å kjenne angst eller bekymring, eller selv kjenne slik uro for noe.

   • Usikkerheten om framtiden uroet henne.

Bøyning av uroe

verb · infinitiv

uroe

verb · presens

uroer

verb · infinitiv, passiv

uroes

verb · presens, passiv

uroes

verb · preteritum

uroa / uroet / urodde

verb · perfektum partisipp

uroa / uroet / urodd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

uroa / uroet / urodd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

uroa / uroet / urodd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

uroa / uroete / urodde / uroede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

uroa / uroete / urodde / uroede

verb · adjektiv, presens partisipp

uroende

verb · imperativ

uro

Oppdatert 2026-10-14.