Uvanligheit er en egenskap som gjør noen eller noe unikt og spesielt. Det kan være en fysisk egenskap, en personlighetstrekk eller en evne som skiller noen ut fra andre.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun var kjent for sin uvanligheit.
Substantiv
Grunnform: uvanligheit
Hun var kjent for sin uvanligheit.
Uvanligheiten hennes var åpenbar.
Det var mange uvanligheter i hennes oppførsel.
Uvanlighetene hennes var godt kjente.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «uvanligheit». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















