særpreget

Denne ordformen har flere mulige opphav: særpreget og særpreg og særprege. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av særpreget

1. adjektiv

   Som skiller seg tydelig ut fra andre og har et eget, karakteristisk preg.

   • Hun snakket med en særpreget dialekt som var lett å kjenne igjen.

Bøyning av særpreget

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

særpreget

positiv, flertall

særpregete / særpregede

positiv, bestemt, entall

særpregete / særpregede

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

særpreget

særpreget er en bøyningsform av særpreg.

Betydninger av særpreg

1. substantiv · entall, bestemt

   Et karakteristisk preg eller en egenart som gjør noe særskilt.

   • Hun satte sitt eget særpreg på rommet med fargerike tekstiler.

Bøyning av særpreg

entall, ubestemt

særpreg

entall, bestemt

særpreget

flertall, ubestemt

særpreg

flertall, bestemt

særprega / særpregene

særpreget er en bøyningsform av særprege.

Betydninger av særprege

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Skille noe tydelig ut fra andre ved å gi det egne, karakteristiske trekk.

   • Ærligheten og åpenheten særpreget henne fra de andre søkerne.

Bøyning av særprege

verb · infinitiv

særprege

verb · presens

særpreger

verb · infinitiv, passiv

særpreges

verb · presens, passiv

særpreges

verb · preteritum

særprega / særpreget

verb · perfektum partisipp

særprega / særpreget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

særprega / særpreget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

særprega / særpreget

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

særprega / særpregete / særpregede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

særprega / særpregete / særpregede

verb · adjektiv, presens partisipp

særpregende

verb · imperativ

særpreg

Oppdatert 2026-10-13.