En væring var en type krigere som kjempet i vikingtiden, kjent for sin tapperhet og kampferdigheter.

Substantiv i bestemt form, entall.
Væringen var en fryktet kriger.
Substantiv
Grunnform: væring
Han var en væring som kjempet i slaget.
Væringen var en fryktet kriger.
Væringer var kjente for sin tapperhet.
Væringene var de beste krigere i landet.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «væringen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















