vanrøkt
Denne ordformen har flere mulige opphav: vanrøkt og vanrøkte. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av vanrøkt
substantiv
Manglende eller dårlig stell, særlig forsømmelse av noe eller noen som trenger omsorg.
- Vanrøkt av husdyrene førte til at de ikke fikk nødvendig stell.
Bøyning av vanrøkt
- entall, ubestemt
- vanrøkt
- entall, bestemt
- vanrøkta / vanrøkten
- flertall, ubestemt
- vanrøkter
- flertall, bestemt
- vanrøktene
vanrøkt er en bøyningsform av vanrøkte.
Betydninger av vanrøkte
verb · imperativ
Stelle eller holde noe dårlig i hevd, slik at det blir forsømt.
- De vanrøktet jorda ved å la den gro igjen.
Bøyning av vanrøkte
- verb · infinitiv
- vanrøkte
- verb · presens
- vanrøkter
- verb · infinitiv, passiv
- vanrøktes
- verb · presens, passiv
- vanrøktes
- verb · preteritum
- vanrøkta / vanrøktet
- verb · perfektum partisipp
- vanrøkta / vanrøktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vanrøkta / vanrøktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vanrøkta / vanrøktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vanrøkta / vanrøktete / vanrøktede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vanrøkta / vanrøktete / vanrøktede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vanrøktende
- verb · imperativ
- vanrøkt
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vanrøkt». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.