vanrøkte
Betydning og eksempler
verb
Stelle eller holde noe dårlig i hevd, slik at det blir forsømt.
- De vanrøktet jorda ved å la den gro igjen.
Bøyning av vanrøkte
- verb · infinitiv
- vanrøkte
- verb · presens
- vanrøkter
- verb · infinitiv, passiv
- vanrøktes
- verb · presens, passiv
- vanrøktes
- verb · preteritum
- vanrøkta / vanrøktet
- verb · perfektum partisipp
- vanrøkta / vanrøktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vanrøkta / vanrøktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vanrøkta / vanrøktet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vanrøkta / vanrøktete / vanrøktede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vanrøkta / vanrøktete / vanrøktede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vanrøktende
- verb · imperativ
- vanrøkt
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vanrøkte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.