vanrøkta

Denne ordformen har flere mulige opphav: vanrøkta og vanrøkt og vanrøkte. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av vanrøkta

1. adjektiv

   Dårlig eller mangelfullt stelt og derfor forsømt eller vanstelt.

   • Den vanrøkta gården hadde forfalne gjerder og høyt ugress.

Bøyning av vanrøkta

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

vanrøkta

positiv, flertall

vanrøkta

positiv, bestemt, entall

vanrøkta

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

vanrøkta

vanrøkta er en bøyningsform av vanrøkt.

Betydninger av vanrøkt

1. substantiv · entall, bestemt

   Manglende eller dårlig stell, særlig forsømmelse av noe eller noen som trenger omsorg.

   • Vanrøkt av husdyrene førte til at de ikke fikk nødvendig stell.

Bøyning av vanrøkt

entall, ubestemt

vanrøkt

entall, bestemt

vanrøkta / vanrøkten

flertall, ubestemt

vanrøkter

flertall, bestemt

vanrøktene

vanrøkta er en bøyningsform av vanrøkte.

Betydninger av vanrøkte

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Stelle eller holde noe dårlig i hevd, slik at det blir forsømt.

   • De vanrøktet jorda ved å la den gro igjen.

Bøyning av vanrøkte

verb · infinitiv

vanrøkte

verb · presens

vanrøkter

verb · infinitiv, passiv

vanrøktes

verb · presens, passiv

vanrøktes

verb · preteritum

vanrøkta / vanrøktet

verb · perfektum partisipp

vanrøkta / vanrøktet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

vanrøkta / vanrøktet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

vanrøkta / vanrøktet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

vanrøkta / vanrøktete / vanrøktede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

vanrøkta / vanrøktete / vanrøktede

verb · adjektiv, presens partisipp

vanrøktende

verb · imperativ

vanrøkt

Oppdatert 2026-10-14.