Vanskapthet refererer til tilstanden av å være misdannet eller ha en anatomisk avvik. Dette begrepet brukes ofte innen medisinsk terminologi for å beskrive fysiske deformiteter.

Substantiv i ubestemt form, entall.
Hun ble født med en vanskapthet som gjorde det vanskelig å tale.
Han ble født med en vanskapthet.
Substantiv
Grunnform: vanskapthet
Barn med vanskapthetene trenger ekstra støtte.
Vanskaptheten gjorde det vanskelig for henne å gå.
Det finnes mange forskjellige vanskaptheter.
Hun ble født med en vanskapthet som gjorde det vanskelig å tale.
Barn med vanskapthetene må få spesialt støtte.
Han ble født med en vanskapthet.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vanskapthet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.

















