vant
Denne ordformen har flere mulige opphav: vant og vante. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av vant
substantiv
Tau eller vaiere som støtter en mast eller stang.
- Mannskapet strammet vantet før båten la ut fra brygga.
substantiv
Veggen som omgir en ishockeybane.
- Pucken spratt over vantet og ut av banen.
adjektiv
Som har blitt fortrolig med noe gjennom vane.
- Hun var vant til å stå opp tidlig.
adjektiv
Som har erfaring eller er godt øvd i noe.
- Den vante snekkeren reparerte stolen på kort tid.
adjektiv
Som er vanlig eller skjer ofte; sedvanlig.
- Etter pausen gikk arbeidet sin vante gang.
Bøyning av vant
- entall, ubestemt
- vant
- entall, bestemt
- vantet
- flertall, ubestemt
- vant
- flertall, bestemt
- vanta / vantene
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vant
- positiv, flertall
- vante
- positiv, bestemt, entall
- vante
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- vant
vant er en bøyningsform av vante.
Betydninger av vante
verb · imperativ
Mangle eller være for lite av noe.
- Det vantet ikke på advarsler før arbeidet begynte.
Bøyning av vante
- verb · infinitiv
- vante
- verb · presens
- vanter
- verb · infinitiv, passiv
- vantes
- verb · presens, passiv
- vantes
- verb · preteritum
- vanta / vantet
- verb · perfektum partisipp
- vanta / vantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vanta / vantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vanta / vantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vanta / vantete / vantede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vanta / vantete / vantede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vantende
- verb · imperativ
- vant
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vant». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.