vantet
Denne ordformen har flere mulige opphav: vant og vante. Betydningen avhenger av sammenhengen.
vantet er en bøyningsform av vant.
Betydninger av vant
substantiv · entall, bestemt
Tau eller vaiere som støtter en mast eller stang.
- Mannskapet strammet vantet før båten la ut fra brygga.
substantiv · entall, bestemt
Veggen som omgir en ishockeybane.
- Pucken spratt over vantet og ut av banen.
Bøyning av vant
vantet er en bøyningsform av vante.
Betydninger av vante
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
Mangle eller være for lite av noe.
- Det vantet ikke på advarsler før arbeidet begynte.
Bøyning av vante
- verb · infinitiv
- vante
- verb · presens
- vanter
- verb · infinitiv, passiv
- vantes
- verb · presens, passiv
- vantes
- verb · preteritum
- vanta / vantet
- verb · perfektum partisipp
- vanta / vantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vanta / vantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vanta / vantet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vanta / vantete / vantede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vanta / vantete / vantede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vantende
- verb · imperativ
- vant
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vantet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.