Ordliste > v > velvilje
velviljene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Hun møtte menneskene med åpne armer og velviljene.
Substantiv
Grunnform: velvilje
- velvilje (ubestemt entall)
- velviljen (bestemt entall)
- velviljer (ubestemt flertall)
- velviljene (bestemt flertall)
- Velvilje er en positiv egenskap som innebærer å ha en god vilje til å hjelpe eller støtte andre uten egeninteresse. Det kan manifestere seg på mange måter, som å lytte til noen som trenger å snakke, å hjelpe noen med en oppgave eller å støtte noen i en vanskelig situasjon.
Hun møtte menneskene med åpne armer og velviljene.
Velviljen var tydelig i hennes øyne.
Vi trenger flere mennesker med velviljer.
Hun hadde en god velvilje.
