Ordliste > v > vennlighet
vennlighetene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Hun elsker vennlighetene til sine venner.
Vennlighetene var mange.
Substantiv
Grunnform: vennlighet
- vennlighet (ubestemt entall)
- vennligheten (bestemt entall)
- vennligheter (ubestemt flertall)
- vennlighetene (bestemt flertall)
- Vennlighetens refererer til tilstanden eller egenskapen av å være vennlig, hjelpsom og omsorgsfull mot andre. Det kan være en person som viser vennlighet mot en annen person, eller en handling som er preget av vennlighet.
Hun elsker vennlighetene til sine venner.
Vennligheten hennes er kjent av alle.
Vennligheter er viktige i et vennskap.
Vennlighet er en fin egenskap.
Vennligheten var overveldende.
Hun viste vennlighet mot alle.
Vennlighetene var mange.
Hun hadde mange vennligheter.
