vink

Denne ordformen har flere mulige opphav: vink og vinke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av vink

substantiv
En enkelt bevegelse med hånden eller armen for å hilse eller gjøre seg bemerket.
- Hun ga ham et vink fra den andre siden av gaten.
substantiv
Et tegn som fungerer som en ordre eller beskjed om å gjøre noe.
- Hunden satte seg på det minste vink fra eieren.
substantiv
En indirekte oppfordring, et hint eller veiledning om hva noen bør gjøre.
- Hun fikk et vink om å vente med å sende søknaden.

vink er en bøyningsform av vinke.

verb · imperativ
Gjøre viftende bevegelser med hånden eller armen for å hilse på eller signalisere til noen som er et stykke unna.
- Hun vinket til naboen fra den andre siden av gaten.
verb · imperativ
Virke tiltrekkende og lokke noen til seg.
- Den lovende premien vinket til ham fra butikkvinduet.

verb · infinitiv: vinke
verb · presens: vinker
verb · infinitiv, passiv: vinkes
verb · presens, passiv: vinkes
verb · preteritum: vinka / vinket
verb · perfektum partisipp: vinka / vinket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: vinka / vinket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: vinka / vinket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: vinka / vinkete / vinkede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: vinka / vinkete / vinkede
verb · adjektiv, presens partisipp: vinkende
verb · imperativ: vink

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vink». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.