vinka

Denne ordformen har flere mulige opphav: vink og vinke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

vinka er en bøyningsform av vink.

Betydninger av vink

1. substantiv · flertall, bestemt

   En enkelt bevegelse med hånden eller armen for å hilse eller gjøre seg bemerket.

   • Hun ga ham et vink fra den andre siden av gaten.

2. substantiv · flertall, bestemt

   Et tegn som fungerer som en ordre eller beskjed om å gjøre noe.

   • Hunden satte seg på det minste vink fra eieren.

3. substantiv · flertall, bestemt

   En indirekte oppfordring, et hint eller veiledning om hva noen bør gjøre.

   • Hun fikk et vink om å vente med å sende søknaden.

Bøyning av vink

entall, ubestemt

vink

entall, bestemt

vinket

flertall, ubestemt

vink

flertall, bestemt

vinka / vinkene

vinka er en bøyningsform av vinke.

Betydninger av vinke

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Gjøre viftende bevegelser med hånden eller armen for å hilse på eller signalisere til noen som er et stykke unna.

   • Hun vinket til naboen fra den andre siden av gaten.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Virke tiltrekkende og lokke noen til seg.

   • Den lovende premien vinket til ham fra butikkvinduet.

Bøyning av vinke

verb · infinitiv

vinke

verb · presens

vinker

verb · infinitiv, passiv

vinkes

verb · presens, passiv

vinkes

verb · preteritum

vinka / vinket

verb · perfektum partisipp

vinka / vinket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

vinka / vinket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

vinka / vinket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

vinka / vinkete / vinkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

vinka / vinkete / vinkede

verb · adjektiv, presens partisipp

vinkende

verb · imperativ

vink

Oppdatert 2026-10-14.