vinke
Betydning og eksempler
verb
Gjøre viftende bevegelser med hånden eller armen for å hilse på eller signalisere til noen som er et stykke unna.
- Hun vinket til naboen fra den andre siden av gaten.
verb
Virke tiltrekkende og lokke noen til seg.
- Den lovende premien vinket til ham fra butikkvinduet.
Bøyning av vinke
- verb · infinitiv
- vinke
- verb · presens
- vinker
- verb · infinitiv, passiv
- vinkes
- verb · presens, passiv
- vinkes
- verb · preteritum
- vinka / vinket
- verb · perfektum partisipp
- vinka / vinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vinka / vinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vinka / vinket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vinka / vinkete / vinkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vinka / vinkete / vinkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vinkende
- verb · imperativ
- vink
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vinke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.