Ordliste > v > vitne
vitner
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Politiet har flere vitner som kan bekrefte hendelsen.
Det var flere vitner til hendelsen.
Det var flere vitner til ulykken.
Substantiv
Grunnform: vitne
- vitne (ubestemt entall)
- vitnet (bestemt entall)
- vitness (bestemt entall)
- vitner (ubestemt flertall)
- vitnene (bestemt flertall)
- vitna (bestemt flertall)
- vitnenes (bestemt flertall)
- En person som har sett eller hørt noe og som kan gi opplysninger om det.
Han var et viktig vitne i rettssaken.
Politiet har flere vitner som kan bekrefte hendelsen.
Vitnet ble avhørt av politiet i flere timer.
Vitna ble bedt om å forlate rettssalen.
Hun var et viktig vitne i rettssaken.
Vitnet ble avhørt av politiet.
Det var flere vitner til hendelsen.
Vitnene ble avhørt av politiet.
Vitnenes forklaringer var viktige i rettssaken.
Han var et viktig vitne i saken.
Det var flere vitner til ulykken.
Vitnene ble bedt om å forlate rettssalen.
Vitna ble avhørt av politiet.
Vitness ble kalt inn for å forklare seg.
Vitnene ble bedt om å vente utenfor.
