vrøvlete

Denne ordformen har flere mulige opphav: vrøvlete og vrøvle og vrøvlet. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av vrøvlete

adjektiv
Preget av meningsløst eller usammenhengende prat eller innhold.
- Artikkelen var så vrøvlete at leserne ikke kunne følge resonnementet.
adjektiv
Som sier meningsløse eller usammenhengende ting.
- Han ble vrøvlete da han forsøkte å forklare hvorfor møtet hadde tatt så lang tid.

vrøvlete er en bøyningsform av vrøvle.

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Snakke tull eller si ting som ikke gir mening.
- Han sto og vrøvlet om at koppen kunne synge.

verb · infinitiv: vrøvle
verb · presens: vrøvler
verb · infinitiv, passiv: vrøvles
verb · presens, passiv: vrøvles
verb · preteritum: vrøvla / vrøvlet
verb · perfektum partisipp: vrøvla / vrøvlet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: vrøvla / vrøvlet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: vrøvla / vrøvlet
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: vrøvla / vrøvlete / vrøvlede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: vrøvla / vrøvlete / vrøvlede
verb · adjektiv, presens partisipp: vrøvlende
verb · imperativ: vrøvl / vrøvle

vrøvlete er en bøyningsform av vrøvlet.

adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Som er preget av tøys eller meningsløst prat.
- Hun holdt en vrøvlete tale som ingen tok på alvor.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Om en person som snakker tøv eller sier meningsløse ting.
- Han ble oppfattet som vrøvlete da han stadig kom med påstander uten mening.

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vrøvlete». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.