Ordliste > v > vræle
vræle
Verb i grunnform.
Jeg begynte å vræle av smerte.
Hun begynte å vræle når hun så den store edderkopp.
Verb
Grunnform: vræle
- Vræle er et norsk verb som beskriver handlingen av å skrike eller lage en høy, uregjerlig lyd, ofte brukt i sammenheng med dyr eller mennesker i nød.
Jeg begynte å vræle av smerte.
Hun vræler hver gang hun ser en edderkopp.
Han vrælte da han falt og skadet seg.
Jeg har vrælt hele dagen fordi jeg er så lei meg.
Hun begynte å vræle når hun så den store edderkopp.
Barnet vrælte når det falt og slo seg.
Hunden har vrælt hele natten.
Fuglene vræler når de kjemper om maten.
