Ordliste > s > skrike
skrike
Verb i grunnform.
Jeg hørte henne skrike.
Jeg måtte skrike når jeg så den store edderkoppene.
Verb
Grunnform: skrike
- skriker (presens)
- skreket (preteritum)
- skrek (preteritum)
- har skreket (perfektum)
- skrike (infinitiv)
- Skrike er et verb som betyr å lage en høy lyd eller rop, ofte som uttrykk for frykt, smerte eller glede. Det kan også brukes til å beskrive en høylydt og intens uttrykk av en følelse eller en reaksjon.
Jeg hørte henne skrike.
Hun skreket når hun så spøkelset.
Jeg har skreket mange ganger før.
Barnet skriker når det er sultent.
Jeg måtte skrike når jeg så den store edderkoppene.
Hun skriker når hun ser en mus.
Han skrek når han så den store bjørnen.
Jeg har skreket hver gang jeg har sett en slange.
