slitte

Denne ordformen har flere mulige opphav: slite og slitt. Betydningen avhenger av sammenhengen.

slitte er en bøyningsform av slite.

Betydninger av slite

1. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Dra eller tøye noe så hardt at det går i stykker.

   • Båten slet fortøyningene i den sterke vinden.

2. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Rykke eller dra hardt i noe, gjerne i gjentatte, kraftige tak.

   • Hunden slet i båndet da den fikk øye på katten.

3. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Bruke noe mye og lenge slik at det blir tydelig slitt, eller tære på det ved bruk.

   • Hun hadde slitt hull på buksa etter mange års bruk.

4. verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Arbeide hardt eller anstrenge seg for å få noe gjort.

   • Vi slet oss oppover den bratte bakken.

Bøyning av slite

verb · infinitiv

slite

verb · presens

sliter

verb · infinitiv, passiv

slites

verb · presens, passiv

slites

verb · preteritum

sleit / slet

verb · perfektum partisipp

slitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

slitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

slitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

slitte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

slitte

verb · adjektiv, presens partisipp

slitende

verb · imperativ

slit

slitte er en bøyningsform av slitt.

Betydninger av slitt

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Synlig preget av bruk og medtatt.

   • Den slitte sekken hadde fått hull i bunnen etter lang tids bruk.

Bøyning av slitt

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

slitt

positiv, flertall

slitte

positiv, bestemt, entall

slitte

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

slitt

Oppdatert 2026-10-13.