slite
Betydning og eksempler
verb
Dra eller tøye noe så hardt at det går i stykker.
- Båten slet fortøyningene i den sterke vinden.
verb
Rykke eller dra hardt i noe, gjerne i gjentatte, kraftige tak.
- Hunden slet i båndet da den fikk øye på katten.
verb
Bruke noe mye og lenge slik at det blir tydelig slitt, eller tære på det ved bruk.
- Hun hadde slitt hull på buksa etter mange års bruk.
verb
Arbeide hardt eller anstrenge seg for å få noe gjort.
- Vi slet oss oppover den bratte bakken.
Bøyning av slite
- verb · infinitiv
- slite
- verb · presens
- sliter
- verb · infinitiv, passiv
- slites
- verb · presens, passiv
- slites
- verb · preteritum
- sleit / slet
- verb · perfektum partisipp
- slitt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- slitt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- slitt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- slitte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- slitte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- slitende
- verb · imperativ
- slit
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «slite». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.