sliter

Denne ordformen har flere mulige opphav: sliter og slite. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av sliter

1. substantiv

   Person som arbeider mye og anstrenger seg hardt.

   • Hun er en trofast sliter som står på selv når arbeidsdagen blir tung.

2. substantiv

   Person som sliter på noe gjennom mye bruk; brukes særlig som etterledd i sammensetninger.

   • Den gamle benken måtte skiftes ut etter mange år som sitteplass for en hel skoleklasse, og ble kalt en ekte benkesliter.

Bøyning av sliter

entall, ubestemt

sliter

entall, bestemt

sliteren

flertall, ubestemt

slitere

flertall, bestemt

sliterne

sliter er en bøyningsform av slite.

Betydninger av slite

1. verb · presens

   Dra eller tøye noe så hardt at det går i stykker.

   • Båten slet fortøyningene i den sterke vinden.

2. verb · presens

   Rykke eller dra hardt i noe, gjerne i gjentatte, kraftige tak.

   • Hunden slet i båndet da den fikk øye på katten.

3. verb · presens

   Bruke noe mye og lenge slik at det blir tydelig slitt, eller tære på det ved bruk.

   • Hun hadde slitt hull på buksa etter mange års bruk.

4. verb · presens

   Arbeide hardt eller anstrenge seg for å få noe gjort.

   • Vi slet oss oppover den bratte bakken.

Bøyning av slite

verb · infinitiv

slite

verb · presens

sliter

verb · infinitiv, passiv

slites

verb · presens, passiv

slites

verb · preteritum

sleit / slet

verb · perfektum partisipp

slitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

slitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

slitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

slitte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

slitte

verb · adjektiv, presens partisipp

slitende

verb · imperativ

slit

Oppdatert 2026-10-13.