slit

Denne ordformen har flere mulige opphav: slit og slite. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av slit

1. substantiv

   Hardt arbeid eller strev som krever mye innsats.

   • Det var et slit å bære alle eskene opp trappa.

2. substantiv

   Det at noe blir slitt gjennom bruk; slitasje.

   • Etter mange år med daglig bruk var det tydelig slit på stolsetet.

3. substantiv

   En forstrekning eller overstrekk av en muskel eller sene.

   • Etter løftet fikk hun et slit i armen.

4. substantiv

   Verk eller smerte i kroppen, særlig etter at man har anstrengt seg for mye.

   • Etter den lange turen kjente han et slit i beina.

Bøyning av slit

entall, ubestemt

slit

entall, bestemt

slitet

flertall, ubestemt

slit

flertall, bestemt

slita / slitene

slit er en bøyningsform av slite.

Betydninger av slite

1. verb · imperativ

   Dra eller tøye noe så hardt at det går i stykker.

   • Båten slet fortøyningene i den sterke vinden.

2. verb · imperativ

   Rykke eller dra hardt i noe, gjerne i gjentatte, kraftige tak.

   • Hunden slet i båndet da den fikk øye på katten.

3. verb · imperativ

   Bruke noe mye og lenge slik at det blir tydelig slitt, eller tære på det ved bruk.

   • Hun hadde slitt hull på buksa etter mange års bruk.

4. verb · imperativ

   Arbeide hardt eller anstrenge seg for å få noe gjort.

   • Vi slet oss oppover den bratte bakken.

Bøyning av slite

verb · infinitiv

slite

verb · presens

sliter

verb · infinitiv, passiv

slites

verb · presens, passiv

slites

verb · preteritum

sleit / slet

verb · perfektum partisipp

slitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

slitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

slitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

slitte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

slitte

verb · adjektiv, presens partisipp

slitende

verb · imperativ

slit

Oppdatert 2026-10-13.