slitt

Denne ordformen har flere mulige opphav: slitt og sli og slite. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av slitt

1. substantiv

   En strekk eller forstrekning i en muskel.

   • Hun fikk et slitt i armen da hun løftet esken.

2. substantiv

   Verk eller smerte i kroppen, særlig etter overanstrengelse.

   • Etter treningsøkten kjente hun et slitt i mellomgulvet.

3. adjektiv

   Synlig preget av bruk og medtatt.

   • Den slitte sekken hadde fått hull i bunnen etter lang tids bruk.

Bøyning av slitt

entall, ubestemt

slitt

entall, bestemt

slittet

flertall, ubestemt

slitt

flertall, bestemt

slitta / slittene

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

slitt

positiv, flertall

slitte

positiv, bestemt, entall

slitte

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

slitt

slitt er en bøyningsform av sli.

Betydninger av sli

1. adjektiv · positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

   Grisk eller grådig; havesyk eller glupsk.

   • Han var så sli at han tok til seg det meste av maten før de andre rakk å forsyne seg.

Bøyning av sli

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

sli

positiv, flertall

slie

positiv, bestemt, entall

slie

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

slitt

Ordform

sliere

ubestemt

sliest

bestemt

slieste

slitt er en bøyningsform av slite.

Betydninger av slite

1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Dra eller tøye noe så hardt at det går i stykker.

   • Båten slet fortøyningene i den sterke vinden.

2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Rykke eller dra hardt i noe, gjerne i gjentatte, kraftige tak.

   • Hunden slet i båndet da den fikk øye på katten.

3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Bruke noe mye og lenge slik at det blir tydelig slitt, eller tære på det ved bruk.

   • Hun hadde slitt hull på buksa etter mange års bruk.

4. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Arbeide hardt eller anstrenge seg for å få noe gjort.

   • Vi slet oss oppover den bratte bakken.

Bøyning av slite

verb · infinitiv

slite

verb · presens

sliter

verb · infinitiv, passiv

slites

verb · presens, passiv

slites

verb · preteritum

sleit / slet

verb · perfektum partisipp

slitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

slitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

slitt

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

slitte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

slitte

verb · adjektiv, presens partisipp

slitende

verb · imperativ

slit

Oppdatert 2026-10-13.