ær

Denne ordformen har flere mulige opphav: ær og ære. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av ær

1. substantiv

   Ærfugl, en stor dykkand som lever langs kysten (Somateria mollissima).

   • Æra dykket etter mat langs kysten.

Bøyning av ær

entall, ubestemt

ær

entall, bestemt

æren / æra

flertall, ubestemt

ærer

flertall, bestemt

ærene

ær er en bøyningsform av ære.

Betydninger av ære

1. verb · imperativ

   å vise noen stor respekt eller anerkjennelse; hedre eller beære. Som tiltaleform brukes «ærede» foran en betegnelse på den man henvender seg til.

   • De æret læreren for innsatsen hennes.

2. verb · imperativ

   å holde noen eller noe hellig og vise religiøs ærefrykt for det; tilbe eller dyrke.

   • I bønnene sine æret de guddommen de trodde på.

Bøyning av ære

verb · infinitiv

ære

verb · presens

ærer

verb · infinitiv, passiv

æres

verb · presens, passiv

æres

verb · preteritum

æra / æret

verb · perfektum partisipp

æra / æret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

æra / æret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

æra / æret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

æra / ærete / ærede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

æra / ærete / ærede

verb · adjektiv, presens partisipp

ærende

verb · imperativ

ær

Oppdatert 2026-10-14.