æra
Denne ordformen har flere mulige opphav: æra og ær og ære. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av æra
substantiv
En særpreget historisk periode eller epoke.
- Datamaskinen innledet en ny æra for arbeidet på kontoret.
Bøyning av æra
æra er en bøyningsform av ær.
Betydninger av ær
substantiv · entall, bestemt
Ærfugl, en stor dykkand som lever langs kysten (Somateria mollissima).
- Æra dykket etter mat langs kysten.
Bøyning av ær
æra er en bøyningsform av ære.
Betydninger av ære
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
å vise noen stor respekt eller anerkjennelse; hedre eller beære. Som tiltaleform brukes «ærede» foran en betegnelse på den man henvender seg til.
- De æret læreren for innsatsen hennes.
verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
å holde noen eller noe hellig og vise religiøs ærefrykt for det; tilbe eller dyrke.
- I bønnene sine æret de guddommen de trodde på.
substantiv · entall, bestemt
hederlig omdømme og anseelse som vekker beundring eller berømmelse.
- Hun vant ære for arbeidet hun gjorde for lokalsamfunnet.
substantiv · entall, bestemt
tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse, for eksempel ros, hyllest eller en gunstbevisning.
- Det var en stor ære for ham å bli valgt til å holde talen.
substantiv · entall, bestemt
følelse av egen verdighet og aktelse, som selvrespekt eller respekt for egne prinsipper.
- Hun la sin ære i å holde det hun hadde lovet.
substantiv · entall, bestemt
anstendighet og sømmelighet; forekommer også i høytidelige forsikringer eller løfter.
- Jeg lover på min tro og ære at jeg skal hjelpe deg.
substantiv · entall, bestemt
en handling eller oppgave som utføres på vegne av noen eller til ære for noen.
- Verten fikk æren av å takke alle for maten.
Bøyning av ære
- verb · infinitiv
- ære
- verb · presens
- ærer
- verb · infinitiv, passiv
- æres
- verb · presens, passiv
- æres
- verb · preteritum
- æra / æret
- verb · perfektum partisipp
- æra / æret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- æra / æret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- æra / æret
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- æra / ærete / ærede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- æra / ærete / ærede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- ærende
- verb · imperativ
- ær
- entall, ubestemt
- ære
- entall, bestemt
- æra / æren
- flertall, ubestemt
- ærer
- flertall, bestemt
- ærene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «æra». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.