ærer

Denne ordformen har flere mulige opphav: ær og ære. Betydningen avhenger av sammenhengen.

ærer er en bøyningsform av ær.

Betydninger av ær

substantiv · flertall, ubestemt
Ærfugl, en stor dykkand som lever langs kysten (Somateria mollissima).
- Æra dykket etter mat langs kysten.

ærer er en bøyningsform av ære.

verb · presens
å vise noen stor respekt eller anerkjennelse; hedre eller beære. Som tiltaleform brukes «ærede» foran en betegnelse på den man henvender seg til.
- De æret læreren for innsatsen hennes.
verb · presens
å holde noen eller noe hellig og vise religiøs ærefrykt for det; tilbe eller dyrke.
- I bønnene sine æret de guddommen de trodde på.
substantiv · flertall, ubestemt
hederlig omdømme og anseelse som vekker beundring eller berømmelse.
- Hun vant ære for arbeidet hun gjorde for lokalsamfunnet.
substantiv · flertall, ubestemt
tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse, for eksempel ros, hyllest eller en gunstbevisning.
- Det var en stor ære for ham å bli valgt til å holde talen.
substantiv · flertall, ubestemt
følelse av egen verdighet og aktelse, som selvrespekt eller respekt for egne prinsipper.
- Hun la sin ære i å holde det hun hadde lovet.
substantiv · flertall, ubestemt
anstendighet og sømmelighet; forekommer også i høytidelige forsikringer eller løfter.
- Jeg lover på min tro og ære at jeg skal hjelpe deg.
substantiv · flertall, ubestemt
en handling eller oppgave som utføres på vegne av noen eller til ære for noen.
- Verten fikk æren av å takke alle for maten.

verb · infinitiv: ære
verb · presens: ærer
verb · infinitiv, passiv: æres
verb · presens, passiv: æres
verb · preteritum: æra / æret
verb · perfektum partisipp: æra / æret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: æra / æret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: æra / æret
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: æra / ærete / ærede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: æra / ærete / ærede
verb · adjektiv, presens partisipp: ærende
verb · imperativ: ær
entall, ubestemt: ære
entall, bestemt: æra / æren
flertall, ubestemt: ærer
flertall, bestemt: ærene

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «ærer». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.