ære

Betydning og eksempler

1. verb

   å vise noen stor respekt eller anerkjennelse; hedre eller beære. Som tiltaleform brukes «ærede» foran en betegnelse på den man henvender seg til.

   • De æret læreren for innsatsen hennes.

2. verb

   å holde noen eller noe hellig og vise religiøs ærefrykt for det; tilbe eller dyrke.

   • I bønnene sine æret de guddommen de trodde på.

3. substantiv

   hederlig omdømme og anseelse som vekker beundring eller berømmelse.

   • Hun vant ære for arbeidet hun gjorde for lokalsamfunnet.

4. substantiv

   tegn på anerkjennelse eller påskjønnelse, for eksempel ros, hyllest eller en gunstbevisning.

   • Det var en stor ære for ham å bli valgt til å holde talen.

5. substantiv

   følelse av egen verdighet og aktelse, som selvrespekt eller respekt for egne prinsipper.

   • Hun la sin ære i å holde det hun hadde lovet.

6. substantiv

   anstendighet og sømmelighet; forekommer også i høytidelige forsikringer eller løfter.

   • Jeg lover på min tro og ære at jeg skal hjelpe deg.

7. substantiv

   en handling eller oppgave som utføres på vegne av noen eller til ære for noen.

   • Verten fikk æren av å takke alle for maten.

Bøyning av ære

verb · infinitiv

ære

verb · presens

ærer

verb · infinitiv, passiv

æres

verb · presens, passiv

æres

verb · preteritum

æra / æret

verb · perfektum partisipp

æra / æret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

æra / æret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

æra / æret

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

æra / ærete / ærede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

æra / ærete / ærede

verb · adjektiv, presens partisipp

ærende

verb · imperativ

ær

entall, ubestemt

ære

entall, bestemt

æra / æren

flertall, ubestemt

ærer

flertall, bestemt

ærene

Oppdatert 2026-10-14.