Ordliste > b > begrunnelse
begrunnelsen
Substantiv i bestemt form, entall.
Begrunnelsen for handlingen var god.
Begrunnelsen for avgjørelsen var klar.
Begrunnelsen var klar.
Substantiv
Grunnform: begrunnelse
- begrunnelse (ubestemt entall)
- begrunnelsen (bestemt entall)
- begrunnelser (ubestemt flertall)
- begrunnelsene (bestemt flertall)
- Begrunnelse er en tilknyttet forklaring eller motivasjon bak noe. Det kan være en logisk eller følelsesmessig begrunnelse, og den kan være enten bevisst eller ubevisst.
Begrunnelsene for beslutningen var klare.
Begrunnelsen for handlingen var god.
Det var flere begrunnelser for holdningen.
Det var en god begrunnelse for beslutningen.
Begrunnelsene for avgjørelsen var flere.
Begrunnelsen for avgjørelsen var klar.
Det var flere begrunnelser for avgjørelsen.
Det var en begrunnelse for avgjørelsen.
Begrunnelsene var flere.
Begrunnelsen var klar.
Det var flere begrunnelser.
Det var en begrunnelse.
