grunna

grunna er en bøyningsform av grunne.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Bygge eller basere noe på et grunnlag.

   • Mistanken var grunnet på det hun hadde fortalt.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Dekke en flate med grunning for å klargjøre den for maling, eller påføre et grunnstrøk med maling.

   • Før hun malte veggen, grunnet hun den.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Grunnlegge eller etablere noe.

   • De grunnet en ny forening for å samle lokale håndverkere.

4. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Bli grunnere, slik at vanndybden avtar.

   • Vannet grunner etter odden, så båten må holde seg nær land.

5. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Gjøre et vannområde grunnere.

   • Sandavleiringen grunnet opp innløpet til havna.

6. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Tenke dypt eller gruble; brukt som adverb beskriver formen «grunnende» en slik måte å tenke eller se på.

   • Hun ble sittende grunnende over spørsmålet.

7. substantiv · entall, bestemt

   Et grunt område i vann.

   • Båten gikk på en grunne da tidevannet trakk seg tilbake.

Bøyning av grunne

verb · infinitiv

grunne

verb · presens

grunner

verb · infinitiv, passiv

grunnes

verb · presens, passiv

grunnes

verb · preteritum

grunna / grunnet

verb · perfektum partisipp

grunna / grunnet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

grunna / grunnet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

grunna / grunnet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

grunna / grunnete / grunnede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

grunna / grunnete / grunnede

verb · adjektiv, presens partisipp

grunnende

verb · imperativ

grunn

entall, ubestemt

grunne

entall, bestemt

grunnen / grunna

flertall, ubestemt

grunner

flertall, bestemt

grunnene

Oppdatert 2026-10-11.