Ordliste > b > beljing
beljing
Substantiv i ubestemt form, entall.
En beljing er en spesiell måte å uttrykke seg på.
Hun hadde en beljing som kunne høres på andre siden av byen.
En beljing hørtes fra nabohuset.
Substantiv
Grunnform: beljing
- beljing (ubestemt entall)
- beljingens (bestemt entall)
- beljinga (bestemt entall)
- beljingen (bestemt entall)
- beljinger (ubestemt flertall)
- beljingene (bestemt flertall)
- Beljinga er et norsk ord som refererer til den lyden eller oppførselen av å rope, ofte i en kontekst av sinne eller frustrasjon. Det kan også brukes til å beskrive en persons reaksjon på en situasjon som er stressende eller overveldende.
De nye beljingene er populære blant ungdommen.
Beljingens er en trend som har eksistert i flere år.
Det finnes mange forskjellige beljinger innenfor denne stilen.
En beljing er en spesiell måte å uttrykke seg på.
Beljingene hennes var så høylytte at de kunne høres på andre siden av byen.
Beljingen hennes var så kraftig at den kunne høres på andre siden av byen.
Hun hadde flere beljinger som kunne høres på andre siden av byen.
Hun hadde en beljing som kunne høres på andre siden av byen.
Beljingene hørtes gjennom hele huset.
Beljinga hørtes tydelig.
Det var mange beljinger under fotballkampen.
En beljing hørtes fra nabohuset.
