tut
Denne ordformen har flere mulige opphav: tut og tute. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av tut
substantiv
Et rør eller annet framspring som væske helles gjennom, ofte brukt som ledd i sammensatte ord.
- Hun helte kaffen forsiktig gjennom flasketuten.
substantiv
En traktformet del på et blåseinstrument, en gammeldags grammofon eller lignende.
- Lyden kom ut gjennom tuten på det gamle blåseinstrumentet.
substantiv
Et tutende signal fra et instrument, et varslingsapparat eller lignende.
- Et høyt tut fra bilen fikk fotgjengeren til å stanse.
substantiv
Et hyl, ul eller skrik fra et dyr eller menneske.
- Et langt tut fra ugla lød gjennom natten.
Bøyning av tut
- entall, ubestemt
- tut
- entall, bestemt
- tuten / tutet
- flertall, ubestemt
- tuter / tut
- flertall, bestemt
- tutene / tuta
tut er en bøyningsform av tute.
Betydninger av tute
verb · imperativ
Lage en lang, høy lyd.
- Ulven tutet lenge i skogen.
verb · imperativ
Lage en lang tone med et instrument eller signalhorn, for eksempel et bilhorn.
- Sjåføren tutet for å varsle fotgjengeren.
verb · imperativ
Gråte kraftig og intenst.
- Barnet sto og tutet fordi det hadde slått seg.
Bøyning av tute
- verb · infinitiv
- tute
- verb · presens
- tuter
- verb · infinitiv, passiv
- tutes
- verb · presens, passiv
- tutes
- verb · preteritum
- tuta / tutet
- verb · perfektum partisipp
- tuta / tutet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- tuta / tutet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- tuta / tutet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- tuta / tutete / tutede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- tuta / tutete / tutede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- tutende
- verb · imperativ
- tut
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «tut». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.