skrik
Denne ordformen har flere mulige opphav: skrik og skrike. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av skrik
substantiv
En høy, gjennomtrengende lyd som noen lager ved å skrike.
- Et fugleskrik lød fra tretoppene.
Bøyning av skrik
- entall, ubestemt
- skrik
- entall, bestemt
- skriket
- flertall, ubestemt
- skrik
- flertall, bestemt
- skrika / skrikene
skrik er en bøyningsform av skrike.
Betydninger av skrike
verb · imperativ
Ustøte høye, skingrende lyder, for eksempel som uttrykk for smerte eller frykt.
- Barnet skrek skingrende da det slo kneet.
verb · imperativ
Gråte høyt.
- Småbarnet skrek da det våknet og var sultent.
verb · imperativ
Bruke sterk stemme, særlig for å bli hørt eller uttrykke sterke følelser; rope.
- Hun skrek om hjelp da hun ikke fant veien tilbake.
verb · imperativ
Gi fra seg en høy og skjærende eller pipende lyd, som ved knirking eller hvin.
- Porten skrek da hun åpnet den.
verb · imperativ
Komme kraftig til uttrykk.
- Fargene skrek mot oss fra butikkvinduet.
Bøyning av skrike
- verb · infinitiv
- skrike
- verb · presens
- skriker
- verb · infinitiv, passiv
- skrikes
- verb · presens, passiv
- skrikes
- verb · preteritum
- skrek / skreik
- verb · perfektum partisipp
- skreket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- skreket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- skreket / skreken
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- skrekne
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- skrekne
- verb · adjektiv, presens partisipp
- skrikende
- verb · imperativ
- skrik
Oppdatert 2026-10-13.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skrik». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.