ordlista.no

skrik

Denne ordformen har flere mulige opphav: skrik og skrike. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av skrik

  1. substantiv

    En høy, gjennomtrengende lyd som noen lager ved å skrike.

    • Et fugleskrik lød fra tretoppene.

Bøyning av skrik

entall, ubestemt
skrik
entall, bestemt
skriket
flertall, ubestemt
skrik
flertall, bestemt
skrika / skrikene

skrik er en bøyningsform av skrike.

Betydninger av skrike

  1. verb · imperativ

    Ustøte høye, skingrende lyder, for eksempel som uttrykk for smerte eller frykt.

    • Barnet skrek skingrende da det slo kneet.
  2. verb · imperativ

    Gråte høyt.

    • Småbarnet skrek da det våknet og var sultent.
  3. verb · imperativ

    Bruke sterk stemme, særlig for å bli hørt eller uttrykke sterke følelser; rope.

    • Hun skrek om hjelp da hun ikke fant veien tilbake.
  4. verb · imperativ

    Gi fra seg en høy og skjærende eller pipende lyd, som ved knirking eller hvin.

    • Porten skrek da hun åpnet den.
  5. verb · imperativ

    Komme kraftig til uttrykk.

    • Fargene skrek mot oss fra butikkvinduet.

Bøyning av skrike

verb · infinitiv
skrike
verb · presens
skriker
verb · infinitiv, passiv
skrikes
verb · presens, passiv
skrikes
verb · preteritum
skrek / skreik
verb · perfektum partisipp
skreket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
skreket
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
skreket / skreken
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
skrekne
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
skrekne
verb · adjektiv, presens partisipp
skrikende
verb · imperativ
skrik

Oppdatert 2026-10-13.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «skrik». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.